Blir idretten bedre ved å lyve til barna?

 

Ingen er for ung til å smake på vinnerfølelsen, eller for ung til å lære det å mestre et nederlag!

La meg kommer med en innrømmelse først, så kanskje resten av denne teksten blir mer forståelig. Jeg er fullstendig fotballgal, og der andre ser grønt gress og lærkula som nitti minutter med lidelse så ser jeg spenning, engasjement, lojalitet, vinnervilje, mot, og samhandling. Jeg ser sunne verdier og aktiv livsstil som igjen gir et langt liv og et sunt legeme.

Det vil si om man ikke kun lever fotball gjennom TV, eller på pub for da er det jo helt andre bokser man kan krysse av når det gjelder helsemessige utslag men de skal jeg ikke bruke tid på nå.

De samme positive egenskapene over kunne jeg gitt en rekke andre idretter, men i dag er det fotball jeg har lyst til å skrive litt om og grunnen er enkel.

Denne høsten har eldstemann av barna i flokken hjemme begynt med aktiv fotball på laget CD Arguineguin, og måten de trener åtteåringene på i Spania er intet annet en imponerende. Treningen er disiplinert, og der man i Norge bruker tid på å fortelle barna at det viktigste er å ha det koselig så er åtteåringene i Spania trent for å vinne kamper.

Leo og gutta på CD Arguineguin lærer av alle tapene. De vokser ved å takle nederlag

For tidlig eller for kynisk tenker du kanskje? Og da kan jeg delvis være enig men med det sagt. Spanske barn blir til fantastiske voksne fotballspillere og grunnen er ikke vanskelig å finne. Det skyldes noe så enkelt som profesjonalisme fra tidlig alder, og selv barna elsker det å spille for å vinne.

Motstykket i norsk barnefotball er en trend der vi nå har sluttet å telle mål fordi barna ikke skal utsettes for konkurranse for tidlig. I mitt hode er dette bare tull! Selv åtte år gamle barn kan telle, og det skal belønnes med seier om man skårer flest mål. Hva er ellers vitsen med å dra på seg kampdrakten?

Det å gi belønning til de som er flinke kan i norsk kultur bli oppfattet som å tråkke på de som ikke er så flinke, men hvor langt kommer man egentlig med en slik tankegang?

Skaper man vinnere av å fortelle vinnerne at de ikke har vunnet? Eller ved å si til de som tapte at det ikke er så farlig å spille dårlig fordi vi ikke teller mål?

Også i Norge spilte Jr på et godt Vålerenga lag, men her hjemme er barneidrett mest kos, og de virkelig gode må nesten unnskylde seg

For meg blir hele barneidretten uten å telle mål som Lotto uten gevinst, eller jobb uten lønn. Det må være lov å vinne uten at det kriminaliseres eller forklares bort, og det må være lov å tape slik at man kan jobbe med å bli bedre.

Da jeg var liten kom medaljer I gull, sølv og bronse. Nå får alle som deltar gull.

Misforstå meg rett, jeg elsker mye med norsk barneidrett. Det er bare det at selv åtteåringer er for smarte til at de kjøper forklaringen om at de egentlig ikke tapte kampen.
Med slike regler blir det dermed bare de voksne som står igjen som tapere.

 

Les også om da Leo prøvespilte på David Silva og Valerons barndomslag på bloggen til kjæresten her;

http://sydenbarna.blogg.no/1441357830_leo_prvespiler_p_davi.html

 

 Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola 

 

 www.kjellolakleiven.no

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

39, Oslo

CEO & Managing Director, Risk Information Group (RIG Nordic & Baltic) Samfunnsengasjert leder og risikomann med sans for det skrevne ord.

Kategorier

Arkiv

hits