Holder du deg fast i skrivebordet?

 

Bli med meg tilbake til barndommen:)

 

Som barn ville jeg bli fotballspiller. Arne skulle bli brannmann og Petter var uten tvil en fremtidig mekaniker. 

På skolen var målene satt og vi forberedte oss til 12 års skolegang. Skolen skulle gi oss hjelp på veien mot en fremtidig karriere. Det hadde rektor lovet, og nå satt vi der som tente lys og skulle lære.

Yrkesdag 

Jeg husker fremdeles den første dagen der vi snakket om ordet karriere og fremtiden på Ljan barneskole. Ordet både smakte, og luktet rart og som om ikke det var nok, så rullet det liksom ikke helt rett på tungen heller. Jeg tittet nervøst opp på min pappa Ola som sto i klasserommet med de andre fedrene. Han blunket tilbake, som om han skjønte at karriere ordet var tungt for en liten kid.

Vibeke og Martin hadde en pappa som var advokat. Anders far var sjef i båtbransjen. Finns pappa var sjef i eget stige-firma.

Min far han var ryddegutt!

Jobben til pappa var av det merkelige slaget. Det hadde jeg lest i Dagens Næringsliv. Avisen sa at hvis pappaen min tok over sjefsstolen, så måtte du holde deg fast i skrivebordet.

Jeg forsto aldri hva en ryddegutt skulle i sjefsstolen. Langt mindre hvorfor han ryddet folk bort fra skrivebordet.

Skulle de ikke jobbe?

Mamma mente at pappa fikk "kick" av å rydde. Det hele var mer enn merkelig, og det lå ikke i genene mine.

Selv hatet jeg å rydde. Og det var flaut med en pappa som fikk betalt for å gjøre det rent.

Pappa fortalte om jobben sin til klassen. Ikke bare støv ble fjernet men støvete mennesker også.

Pappa sa ofte at han jobbet med folk som var helt inn-støvet. De fleste av dem ble fjernet, og noen ble sinte!
Om det var mulig å gi mennesker brette-kanter og tellekant ville nok pappa organisert dem slik. Min far har alltid elsket brette-kanter.

Men ryddegutt?? Hvordan kunne min far ha en slik jobb?
Jeg forsto lite av det hele. Han gikk som regel på jobb i mørk dobbelspent dress. Han hadde alltid stripete blå skjorte og rødt slips. Pappa kjørte Mercedes.

Den var hvit! Stor og hvit.

Pappa ryddet mennesker i flere land. Med kontorer i London, Aberdeen og Heidelberg var han alltid på farten.

Når mamma mente at  jeg fortjente litt tid med pappa så sendte hun meg på flytur. Pappa og jeg kjørte rundt i hele Europa. Jeg gikk gatelangs og shoppet. Pappa han ryddet.

Pappa var ikke som andre ryddegutter. De hadde kjeldress! Pappa hadde "Pin stripe" dress, og  det hadde jeg selv sett.

Rydde og vaske personalet på barneskolen kom etter at vi andre hadde gått hjem. De ryddet bort stoler, og vasket gulvet.

Så vidt jeg vet ble ingen mennesker borte mens de holdt på.
Pappa hadde helt klart en merkelig jobb.

Det tok lang tid før jeg delvis forsto hva pappa drev med. Han kalte det "turn around management". Jeg forsto enda mindre først, men ideen kom etterhvert. Kanskje menneskene ikke ble fjernet men bare snudd på hodet?

Det var nabogutten som fortalte meg sannheten. Min pappa var ikke bare ryddegutt, men sjef også.
Faren min var i følge Morten en "Direktør". Jeg ble skuffet. Hadde han enda vært konduktør så hadde jeg forstått hva han drev med.

Da kunne jeg stolt fortalt at pappa solgte billetter på toget. Men pappa jobbet ikke i NSB. Han hadde verken konduktørhatt eller grønt flagg.

Kanskje jeg å skulle fortsett og si at han var ryddegutt??

Nei, neste karriere dag skulle jeg lyve. Min pappa var konduktør helt klart!

 

Følg meg også gjerne på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

39, Oslo

CEO & Managing Director, Risk Information Group (RIG Nordic & Baltic) Samfunnsengasjert leder og risikomann med sans for det skrevne ord.

Kategorier

Arkiv

hits