Unnskyldninger, pappakropp og våre tapre kvinner



Det er en ting jeg aldri har forstått, og jo mer jeg tenker på det jo merkeligere blir det. «Pappakroppen» var denne vårens store Buzz ord», og takket være Leonardo Di Caprio som plutselig så mer eller mindre stappmett ut, så var det plutselig ok for alle oss andre menn, og ikke minst fedre å la kroppen forfalle. Pappakropp var sexy ble det sagt, og Leonardo var beviset. Er dere med meg så langt?

La meg i så fall ta tankerekken et steg videre. Vi fedre er ikke skapt for å føde babyer, eller amme med påfølgende puppespreng, eller andre fysiske kroppsbelastninger. Vi menn kan i beste fall følge støttende med og stille opp på alle tenkelige sett i en tidlig pappafase.

Vi er som mødrene flest oppe og fikser bleier, melk på flaske, og vugger barnet dag som natt, men om dette gir en oppofrende effekt i mannekroppen det er vel heller tvilsomt, og der kvinner i alle år har tatt denne belastningen som en ren selvfølge så klamrer vi menn oss til at det er lov å være tjukk i mangel på bedre ord fordi Leonordo Di Caprio er det.

Har jeg misforstått, eller?

Det er greit med fysisk forfall, men det skyldes neppe papparollen

Når ble det naturlig for mannen i gata å sammenligne seg med Leonardo Di Caprio? Tjukk eller ikke, han er vel en av verdens mest sexy menn? Som Kjell-Ola fra Norge så føles de skoene litt store å skulle fylle. Stappmett eller ikke.

Følger dere meg fortsatt? Jeg vil i så fall fortsette resonnementet, og denne gang med en erfaring fra mitt eget liv. Etter at jeg ble pappa for litt mer enn et år siden, så var det ikke magen som vokste, eller kroppen som ble naturlig slappere. Det var først, og fremst posene under øynene som ble mer fremtredende, og ansiktsfargen som ble preget av mindre søvn. I tillegg fikk jeg et grått hår, eller tre på brystet, og noen flere rynker men «Pappakropp?»

Nei, med alle de påkjenninger som vi menn slipper ved en fødsel, og i en tidlig baby fase så er det egentlig tidenes hån at menn som ikke orker å løfte på eget legeme bruker en Hollywood skuespiller, og ordet pappakropp for å rettferdiggjøre forfallet, men det gjøres stadig oftere. Har dere noen gang hørt det samme fra en kvinne? Aldri!

Der vi menn bruker en medieskapt hype for å rettferdiggjøre at vi ikke ser ut som vi engang gjorde så ofrer kvinnene i våre liv egne kropper for en påkjenning som vi ikke kan forestille oss, og de klamrer seg ikke til alibiet om at en eller annen Hollywood skuespiller har taklet det samme forfallet. Kvinner de bare takler, og henter seg inn på imponerende sett.

Vårt eget fysiske forfall må vi ta ansvaret for selv

Også kan man lure på hvem som er det sterke kjønn?

Som pappa er jeg utrolig stolt av både mor og sønn, og av respekt for dem begge så ville jeg aldri brukt ordet «Pappa» som unnskyldning for mitt eget kropps forfall. Det må jeg i såfall skylde på livsstil, gener og alderen min som tikker stadig nærmere 40.

Kropp er kropp tross alt, og arr er tegn på at du har levd et liv sier morfar. Han har nok rett også der!

 



Det er jo ikke guttungens skyld at pappa blir eldre - glem ordet pappakropp!

KOMMENTER GJERNE INNLEGGET NEDENFOR

Følg meg også gjerne på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

39, Oslo

CEO & Managing Director, Risk Information Group (RIG Nordic & Baltic) Samfunnsengasjert leder og risikomann med sans for det skrevne ord.

Kategorier

Arkiv

hits