Det er bare tapere og dustehuer som jobber deltid


HAR OLJEN GJORT OSS TIL NOEN LATE SLAPPFISKER?

Vårsolen i ansiktet, og føttene dinglende over mørkeblå Oslofjordbølger. Det er mens jeg sitter slik og dingler med beina at hjernen jobber litt raskere, tankene flyr litt lengre og minuttene tikker av gårde i turbotempo. 

Hånda i lufta om du har en datter eller sønn med deltidsjobb

Jeg har skrevet mange blogginnlegg de siste årene, og jeg nyter egentlig muligheten en blogg gir til å dele tanker, ideer og kreative krumspring som dukker opp mellom andre hverdagsaktiviteter. Muligheten til å nå så mange der ute føles som ekte luksus, og et ekte privilegium. Spesielt med tanke på at blogg formatet gir så mange muligheter til å kommunisere med umiddelbar tilbakemelding fra fjern og nær.

Hendelsen som jeg nå vil fortelle om er av dette slaget. Tidligere i dag var jeg ute og rullet min et år gamle sønn rundt i Oslo sentrum. Ved en tilfeldighet kom jeg på en Cafe til å høre en ungdomsgjeng som snakket seg i mellom, og samtalen deres handlet om sommerjobber eller mangel på sådan. Blant gjengen var det åpenbart gjengs mening at sommerjobber, og deltidsjobber var for tapere, eller «Dustehuer» som de kalte det. 

Den samme betegnelsen har jeg hørt de unge lovende bruke om jevnaldrende som jobber deltid også tidligere og da er mitt spørsmål;

Er vi som foreldre i ferd med å oppdra en generasjon med barn av olje Norge som ikke tar i «vanlige» jobber?

«Jeg går på BI og der utdanner de ledere. Ikke snakk om at jeg skal ta en sånn Kassa jobb» sa sønnen til en kompis for en tid tilbake, og refererte da til en deltidsjobb som faren foreslo ved en lokal matbutikk. 

En annen kompissønn fortalte stolt at det var «kids» fra den andre siden av byen som gikk med avisen i deres nabolag. Ikke «faen» om han skulle gjøre noe slikt, han fikk jo alt han ønsket seg av pappa. Helt spesifikk dro han frem en Mulberry skole-bag, og førerkort som eksempler på slike ting som far i huset kjøpte etter ønske fra poden.

Slike utsagn gjør at jeg blir litt forundret.

Snart importerer vi vel arbeidsvillige svenske ungdommer til jobbing i helgene også

Da jeg var ung (i fare for å høre veeeeeldig gammel ut). Hadde nærmest alle jeg kjente en eller annen for form deltidsjobb, og sommerjobb var på samme måte. For min del handlet det helst om å jobbe i morfar sin møbelbutikk, eller gjøre markedsundersøkelser på telefon eller på gata. Sistnevnte jobb er til dags dato den verste jeg har hatt, men det var en jobb og jeg fikk penger til saker og ting som jeg ønsket meg.

Når jeg snakker med fedre, eller mødre som har barn som er litt eldre, så sies det ofte at det norske samfunnet ikke like enkelt som før slipper til tenåringer for deltids, eller sommerjobb. Det refereres også ofte til at samfunnet har blitt så utrygt og lite sikkert at foreldrene ikke tørr å la barna arbeide hos fremmede. 

Snart bor vi i et land der alle har designerveske, mastergrad og arbeidsvegring

I såfall får jeg vel søke sommerjobb for Maximilian allerede nå. Det er jo bare 17 år til han er 18.

Har vi malt oss inn i et hjørne ved å la barna slippe for enkelt unna deltids, og sommerjobbing? Del gjerne deres tanker i kommentarfeltet.

 

For bloggtips kontakt kjell-ola.kleiven@rignorge.no   

Følg meg også gjerne på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

39, Oslo

CEO & Managing Director, Risk Information Group (RIG Nordic & Baltic) Samfunnsengasjert leder og risikomann med sans for det skrevne ord.

Kategorier

Arkiv

hits