Du får 350.000 i året for å sitte i styret, er du med?

Mye penger for lite jobb høres fristende ut, men er det egentlig en god deal?

Du får 350.000 i året for å sitte i styret, er du med? Den siste tiden har jeg fått hendelser fra flere som har fått tilbud om svært lukrative avtaler for å sitte i selskapsstyrer i småselskaper. Småselskaper som på papiret verken har ressurser eller økonomi til å utbetale styrehonorarer som ligger langt over det vanlige for bedrifter med tilsvarende størrelse.

Hva bør man gjøre i slike tilfeller? Og, hva er egentlig et godt styremedlem verdt? Det er lett å la seg lure når en hånd full av penger rekkes frem mens komplimentene øses over en.

«Du vil at jeg skal sitte i styret slik at selskapet skal fremstå som ryddig utad. Vel, hva skjer den dagen da selskapet viser seg å være like råttent som pilarene det er bygget på» Jeg takket pent nei!

Slik fungerer det
De fleste små bedrifter betaler minimalt med styrehonorarer, men et ofte brukt argument er at de samlede honorarene minst bør være på samme nivå som topplederens lønn. I mindre bedrifter måles styrehonorarer gjerne i forhold til G-verdier (folketrygdens grunnbeløp). Vanlige styremedlemmer får gjerne ett eller to grunnbeløp, mens styreleder gjerne får dobbelt så mye. Styreledere får oftest vesentlig mer enn andre styremedlemmer, og det argumenteres med at leder må legge ned vesentlig mer arbeid, har større ansvar og at det kreves mer erfaring og kompetanse av leder enn de andre.
I oppstartselskaper er det vanlig at de største aksjonærene også innehar styrevervene og det tas sjelden ut honorar.
Hva skjer i praksis
Når småbedrifter med begrensede ressurser forsøker å tiltrekke seg styremedlemmer, som ikke bare skal fungere i styret, men også tiltrekke seg investorer, medias oppmerksomhet eller vitne om soliditet kan betalingsviljen øke, men med det øker også risiko. De færreste virksomheter der ute har mulighet til å lønne styremedlemmer med begrenset møteplikt på linje med ansatte. De færreste bedrifter ser seg også tjent med å strø penger over styret, men enkelte gjør det likevel. For enkelte er ideen om et topptungt styre med på å vise omverden at selskapet har både offensive tanker, evner og visjoner.
Når luringer står bak
De samme tankene har man også i kriminelle organisasjoner og flere av henvendelsene som har dukket opp den siste tiden har hatt en ting til felles. De har alle kommet fra miljøer som gjerne ser seg tjent med å betale et navn eller to om det gjør at selskapet ser ut som mer stuerent enn det i virkeligheten er.  Slike tilbud kommer gjerne i forbindelse med større hvitvaskingsoperasjoner eller lignende. Rett person som styreleder kan ved en slik aktivitet gi bakmennene nødvendig tyngde til å holde det gående over lengre tid.
Hva kan du gjøre
Om du får forespørsler om styreverv i virksomheter der bedriften er av mindre størrelse og du ikke selv kjenner nøkkelpersonene godt ville jeg alltid sørget for å gjøre en god bakgrunnssjekk. Både gjennom eget nettverk, og gjennom byråer som spesialiserer seg på slikt.
Hva kan gå galt
Styremedlemmer kan pådra seg både erstatnings- og strafferettslig ansvar. Det gjelder derfor å takke nei om magefølelsen sier at noe er galt. Størrelsen på honoraret i seg selv sier også noe om seriøsiteten i det hele, og et honorar som ligger langt over hva som er vanlig forteller deg vel egentlig bare at selskapet ikke har så god kontroll tross alt.

Selv får jeg styre henvendelser et par tre ganger i året. Gjerne fra oppstartselskaper som ønsker et styremedlem med grunder erfaring.

Her er de 10 kriteriene som jeg selv vurderer styreverv utfra:

1. Kjenner jeg selskapets ledelse fra før
2. Kan jeg tilføre noe som gir merverdi for selskapet
3. Kjenner jeg bransjen
4. Har jeg tro på forretningsplanen
5. Er budsjettene realistiske
6. Har noen av de involverte konkurshistorikk
7. Har selskapet betalingsanmerkninger
8. Henger styrehonorar eller kompensasjon på greip
9. Harmonerer styrehonoraret med risiko og innsats
10. Kan engasjementet få omdømmemessige konsekvenser for meg

Mer om styreansvar og konsekvenser om noe går galt finner du her; http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=1&FagKey=21&ArtKey=47
Følg meg gjerne på facebook her: https://www.facebook.com/kleivenkjellola
For tips til bloggen send en e.mail til kjell-ola.kleiven@rignorge.no

 




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

39, Oslo

CEO & Managing Director, Risk Information Group (RIG Nordic & Baltic) Samfunnsengasjert leder og risikomann med sans for det skrevne ord.

Kategorier

Arkiv

hits