Korrupsjon i norsk DNA

Bør vi være urolig når så mange av Norges største statseide elskaper havner i korrupsjonsskandaler, eller er dette en oppvekker som vi nordmenn trenger?

Vi nordmenn elsker vi å se ned på nasjoner som har større problemer med åpenbar korrupsjon og kriminalitet enn oss selv, og vi nyter å betrakte verden fra vår høye trone i nord, men er vi nordmenn virkelig mindre korrupte enn andre folkeslag?

Yara, Statoil, Kongsberg Gruppen og Hydro er blant de norske industrikjempene som i løpet av få år har møtt korrupsjonsspøkelset ansikt til ansikt. Derfor spør jeg nå som følger;

Kan vi nordmenn fortsatt møte blikket i speilet med visshet om at våre største nasjonale virksomheter ikke spiller et skittent spill i utlandet?

Jeg stiller spørsmålet fordi det nå må stilles. Så får det være opp til hver enkelt av dere å gjøre opp deres egen mening. I mellomtiden vil jeg følge opp med ytterligere et spørsmål;

Er vi nordmenn fryktelig naive eller rett og slett en gjeng kyniske oljebønder som ser mellom fingrene med skittent spill så lenge det ikke skjer her på berget?

Om det siste er tilfellet så er det enkelt å dra parallellen til vikingene som heller slo i hjel, voldtok og plyndret på tokt i det store utland enn her hjemme.
«Du pisser jo ikke i egen bakgård» sa vikingen og slo ned en britisk munk. Vi har det kanskje i vår DNA.

I går ble nok et norsk korrupsjonstilfelle kjent i det Økokrim har tatt ut siktelse mot Kongsberg Gruppen med påstand om korrupsjon.  Siktelsen omhandler påstander om korrupsjon i forbindelse med leveranser av kommunikasjonsutstyr til kunder i Romania i perioden mellom 1999 til 2008.

I den samme perioden som korrupsjonen skal ha forekommet ble Romania sett på som et av verdens mest korrupte land på de fleste korrupsjonsindekser, og kanskje var det slikt at en tilstedeværelse i landet på den tiden var synonymt med å kjøpe seg privilegier?

I visse land er det slik at lokal tilstedeværelse krever betaling til lokale, og da kan man spørre seg. Hvilken lovbok skal man følge på forretningsreise sør for sørlandet? Det er enkelt å la seg friste, og unnskyldningene kan være mange når sjefer skal imponeres og bonuser skal utbetales.

Den norske våpenprodusenten der staten eier 51 prosent av aksjene har de siste årene meldt om ordre på hele 1,5 milliarder kroner til sivile og militære formål i Romania, og om juks har forekommet da må juksemakeren straffes. Korrupsjon er en samfunnsfiende som gir fordeler til juksemakere og dermed stjeler fra samfunnet. Slikt kan ikke selskaper som delvis eies av den norske stat være bekjent med.

Svaret er åpenbart at vi skal følge vårt etiske kompass også i fjerne himmelstrøk, men lar dette seg virkelig gjøre?

Markedskrefter og rammebetingelser i mer korrupte land tilgodeser utelukkende til fordel for den er villig til å betale mest, og da nytter det kanskje ikke å sitte her oppe i nord med et etisk kompass på en helt annen kurs. Spesielt ikke om vi skal ut og erobre markeder der korrupsjon er satt i system og nærmest er legalisert.

Norske virksomheter skal i hvert fall ikke la seg overraske over at korrupsjon forekommer i land, som er blant verdens mest korrupte, men vi kan ta forholdsregler og la sunt norsk bondevett råde.
Den er også i vår DNA.

Jeg avslutter som min gamle bestefar. «Det er ikke verdt å gjøre seg til skurk for noen kroner ekstra»

 

Følg meg gjerne på Facebook her https://www.facebook.com/kleivenkjellola

Har du tips til bloggen? Da kan du sende en mail til kjell-ola.kleiven@rignorge.no

 




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

39, Oslo

CEO & Managing Director, Risk Information Group (RIG Nordic & Baltic) Samfunnsengasjert leder og risikomann med sans for det skrevne ord.

Kategorier

Arkiv

hits