Du kaller det ferie


Denne teksten er i sin enkle form tilegnet alle dere som egentlig ikke har hatt ordentlig ferie i sommer. Norge er nemlig et land i forandring, og ferie er ikke lenger hva ferie var. Har du tenkt over hvor annerledes ferievanene til Ola nordmann har blitt? Det har jeg, og jeg er overrasket over at de fleste av oss Ola nordmenn fortsatt er i live når vi passerer 1.august. Du forstår selvfølgelig hvorfor, men la meg likevel forklare.

Ferie har for mange nordboere blitt en ren ekstremsport og Ola og Kari vi gjør det i både inn og utland. Med promille på trehundre og dyre vaner fjasker vi rundt på den franske riviera. Vi skriker ut navn på merkevarer som Gucci, Prada og Hugo Boss mens vi hamstrer sminke og champagne i store Luis Vuittons vesker. Uttale ord på engelsk, «No pråblem» sier vi og hamrer ord som «Føck it» og « Fråm Åslo» inn i hodene på verbalt skamslåtte franske kropper. Vi drar VISA kort med gull emblem og kjefter på alle som vil ha kontanter. «No Cæsh», sier vi og marsjerer selvsikkert av gårde med kort i hånden og handleposer rundt lanken.

Hva skjedde med turer i fjellet, og stille dager med fiskestang i hånden langs norske fjellvann? Nei, slike aktiviteter var minst et oljefond siden.  La meg gi dere et eksempel fra virkeligheten.

Min gode venn Per Anders Hansen fant i år på en unnskyldning om å ha svineinfluensa for å slippe sommerferie med familien. Jeg trodde først at han var gal, men etter å ha møtt familien hans på Gardermoen forstår jeg hvorfor! De fremsto mer som Talibans ungdomsbevegelse på sommerleir en som en fredelig norsk familie.

Om jeg skulle beskrive familien Hansens ferievaner i en bok tittel så ville jeg valgt  «Døden på Oslo S». Eller kanskje «Forbrytelse og straff». Uansett boken ville ikke hatt en lykkelig slutt. Til det blir det hele alt for ekstremt. Med familier som Hansen er Norge et utrykt sted å være i sommermånedene. Hvem utstyrte kona i familien med falske øyevipper, så lange at de slår knockout på alle i hennes nærmeste omkrets? Og hvorfor har datteren på seksten allerede kjøpt seg silikonbryster så store at den greske badevakten Kosto har tatt et godt grep rundt bøyene allerede før hun har landet på Kreta?

Vi burde egentlig hatt en nasjonal folkeopptelling som på Jesus tid, for å sikre at alle har kommet seg trygt hjem fra ferie. Som nasjon er vi et lite land og vi har ingen å miste.

Har du besøkt Gardermoen i fellesferien? Det har jeg, og synet som møter en er ikke pent! Den vanligvis så harmoniske flyplassen forandres nemlig til Bagdad by i de travleste sommerukene. Midt mellom travle forretningsreisende og utenlandske turister finner man et mylder av nordmenn på tur.

Disse er ikke som alle andre på tur. Nei da, vi nordmenn er så internasjonale vi! Fly det kan vi, Syden? Vi har vært der før, og de fleste av oss har vært i flere Syden byer! For ikke å snakke om Sydenøyer.

Det merkelige er at utlendingene er langt flinkere til å orientere seg på vår nasjonale flyplass enn vi selv er. Flaks, sier vi og løper kaotisk rundt på leting etter innsjekk og trillevogn.

Opplevelsen av alle nordmennene som løper stresset uten mål og mening er hasardiøs. Hvorfor løpe når man ikke kan veien? Ikke engang general Custer ville klart å holde tritt med troppene til de mange barnefamiliene som skal ut og fly.

Kanskje har de blitt fortalt hjemme at det å fly er å løpe i hver sin retting med en arm i været, som en vinge, for det er det de gjør. Den andre armen er gjerne plassert løst på den over dimensjonerte trillebagen som trekkes med en racerbils hastighet mellom medpassasjerer.

Pensjonistene, hjelp!! Heldigvis klarer jeg å se humoren i disse, da de fleste av dem ikke vet hvor de er. De løper rundt med minner om sin første flytur fra Fornebu på midten av sist årtusen. For dem finnes nemlig bare Fornebu, og ja "alt var så mye bedre før".

En knust lårhals eller to stopper ikke en pensjonert nordboer med norsk oljepass.

Det vil si, de har ikke lenger ungdommelig tempo, og dermed klarer de ikke  å skade andre enn seg selv. At enkelte av dem knekker lårhalsen mens de forsøker å løfte Burberry kofferten opp på "baggage drop" det må vi kunne leve med.

Når pensjonister og andre nekter å sjekk inn fordi det sitter en mørkhudet landsmann i innsjekking, da har vi imidlertid et problem. Og hvorfor blir disse pensjonistene så aggressive når vi tilbyr dem hjelp? I sommer dyttet en eldre dame meg hardt i siden når jeg hjalp ektemannen med å løfte den gigantiske Amerika kofferten hennes.

"Help me, POLITI", sa hun høyt som for å understreke at det ikke var noen vits å stjele bagasjen hennes.

Metalldetektoren er en historie for seg. Finnes det fortsatt mennesker i Norge som ikke vet hvordan den fungerer. Til og med pensjonistene burde vite at metall må fjernes før man går gjennom "metall detektoren". Pacemakerpasset må også legges frem sammen med det vanlige passet. Det vet til og med jeg som ikke engang vet hva en pacemaker er!

En dame jeg jobber sammen med fortalte meg før sommeren at hun hadde akutt flyskrekk. For å kurere denne hadde hun meldt seg på "fly skrekk kurs".

Slike kurs burde vært langt mer vanlige. Jeg vil kreve at "fly skrekk kurs" blir obligatorisk for alle oss som er vanlige feriepassasjerer. Det burde fungere slik at en tøff eksamen må bestås før flyplassen kan inntas. Alt annet er jo lovpålagt med kurs i Norge så dette burde være et politisk korrekt tiltak.

Authorized to fly ? kunne det stå i passet

Deretter burde man få poeng for hver gang innsjekking blir gjort riktig, eller hver gang vi klarer å gå gjennom metalldetektoren uten at den piper. Vi nordmenn elsker jo konkurranser!

På denne måten kunne vi kanskje sluppet unna tilfeller som det jeg vil beskrive nå.

Unnskyld, Herr Hansen du må sjekke inn på automaten der borte?!

"Hva f.mener du med det. Jeg er ikke så dum at jeg tror innsjekking skjer i den minibanken. Slipp meg frem i køen. Jeg er norsk!" Det hele endte med at mannen som tydeligvis var norsk klarte å hisse på seg noen fulle engelskmenn lenger frem i samme kø. Jeg behøver ikke fortelle hvem som vant den påfølgende sloss kampen!

Det eneste Politiet kunne gjøre var å plukke opp bitene av en mørbanket og skjelven nordmann.

Det er noe HELT spesielt som skjer når Ola og Kari skal på sin årlige tur til Syden tur.

Når halvfulle landsmenn med barn foran, og barn bak oppgir "Syden" som destinasjon i innsjekkingsskranken da er min grense nådd. Først etter å ha rotet frem billettene som selvfølgelig ligger nederst i den nederste baggen finner familien på syv ut, at de skal til Maspalåmas. Åja, dere skal til Gran Canary sier damen i skranken. Nei, vi skal til Syden, men byen heter Maspalåmas sier familiemoren.

Også lurer myndighetene på hvorfor norske barn gjør det dårlig på internasjonale skoletester! HJELP!!

Kanskje er det fordi vi skriver Syden med stor "S" i Norge at mange tror det er en nasjon på linje med Mexico, Andorra og Luxemburg.

Hva skjedde med å ligge i fred og ro under en parasoll? Hva skjedde med den harmoniske familien? Dette har vært en sommer hvor unge Kleiven som et ledd i egenutvikling har kunnet studere mine landsmenns reisevaner, og kaoset stopper ikke på flyplassen!

Jeg kunne også fortalt om bilkøer, båtturer, hytteturer og andre tragedier. Hvordan det er mulig å stå i kø i verdens lengste land, med verdens lengste veier kunne blitt en egen historie! Den får vi ta siden! I stedet ønsker jeg å holde en kort tale til dere alle,

Kjære landsmenn!

Jeg forstår at det er lett å bli sliten og irritert av å reise. En stor del av året er jeg også på reise!  Det er ikke sjelden jeg banner høyt innvendig hvis jeg ikke rekker flyet.

En ting har jeg imidlertid lært. Det beste våpenet å kunne trekke frem i møte med fly plasspersonalet er smilet. Dere vil ikke tro hva et smil har kunnet fikse for en sliten mann med lang vei hjem. Smil kjære landsmenn, og hold hvilepulsen, herteinnfarkt er så utrolig 2011.

Før denne sommerferien vil jeg bare si:

Kjære flyselskap, jeg kommer virkelig til å sette pris på min neste flytur med jobben.

SAS jeg elsker dere! Eurobonus, takk for at dere finnes! Fast track, god bless!

Ferie, ja takk, men neste år tar jeg den i september!

 Med ønske om en risikofri sommer! Må dere alle komme hjem like hele....GOD FERIE!!!









 

 

 

 

 

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

39, Oslo

CEO & Managing Director, Risk Information Group (RIG Nordic & Baltic) Samfunnsengasjert leder og risikomann med sans for det skrevne ord.

Kategorier

Arkiv

hits