Korrupsjonsfelle eller gullkontrakt?



Myanmar - Hva nå Telenor?

Vil gjøre forretninger i løvens hule

Myanmars myndigheter har torsdag bestemt hvilke to utenlandske selskaper det er som får lisens i landet.

Nå er det klart at de som blir tildelt lisenser med varighet på 15 år er Telenor, mens den andre ble vunnet av Ooredoo som eies av Qatar Telecom. Med dette beveger Telenor seg inn i verdens desidert mest korrupte land. En tilstedeværelse som helt sikkert vil by på problemer for den norske statsgiganten.

Her hjemme er reglene for hva som er tilgivelig når det gjelder korrupsjon og «monkey business» ganske klar. I møte med andre kulturer er det ikke nødvendigvis samme moralske standard som gjelder, og Telenor vil helt sikkert oppleve dette ganske raskt. I land som Myanmar er det nemlig svært vanlig med betaling av kontraktspenger til både myndighetspersoner, og venner av regimet. Samtidig er det også slik at landets næringsliv i stor grad er basert på at man må kjøpe seg til kontrakter.

Det er ikke slik at jeg på noen som helst måte tror at Telenor vil kutte hjørner eller jukse med normene vi har her hjemme. Det er likevel slik at man ikke kan gjøre forretninger i et røver land uten å bli stilt overfor røver metoder. Telenor har allerede erfaring fra fem andre asiatiske land, og dette vil være en fordel for selskapet også i Myanmar. Men er Myanmar klar for å ta i mot våre etiske standarder?

Landet Myanmar het tidligere Burma og Militærjuntaen som styrte landet inntil 2011 var kjent for å ikke overholde menneskerettigheter. Mye skal ha blitt bedre i Myanmar siden den gang, men det er fortsatt slik at ting tar tid etter et regimebytte.

Selv er jeg usikker på om det er mulig å gjøre forretninger i et land som Myanmar uten selv å måtte ta i bruk korrupte metoder. Det er nemlig slik at myndighetene lokalt nå opplever en vilje til å investere utenfra som landet aldri har sett tidligere. Enorme summer investeres i landet, og oppsiden blir sett på som enorm for de internasjonale aktørene som først griper markedet. Den enorme investeringsviljen gjør sitt til at lokale borgere i sentrale posisjoner vil se sitt snitt til å forsøke å tilegne seg personlig rikdom. Dette er en del av menneskets naturlige instinkt, og vi så tilsvarende i et land som Russland da markedskreftene fikk fritt spillerom.

Telenor er imidlertid ikke det eneste norske selskapet som ser på det nye markedet i Øst. Statoil, Jotun, Eltek og en rekke andre har vist interesse for landet. For samtlige av disse er det å gjøre gode geopolitiske analyser, og ikke minst risikoanalyser av mulige samarbeidspartnere en ren nødvendighet. Screening av pengestrømmer og sjekk av motpart når det gjelder overføringer er minst like viktig.

Kontroll mot PEP og sanksjonslister er en selvfølge i slike land

Den asiatiske menneskerettighetskommisjonen (AHRC) er også skeptiske og slår i sin siste rapport om Myanmar fast at innbyggerne så langt har sett lite til reformene.

TeliaSonera har i utlandet røket på den ene korrupsjonssmellen etter den andre, men det kan jo hende at Telenor er langt flinkere

Telenor har i løpet av kort tid blitt den største vestlige teleoperatøren i Asia. Så kan vi i gleden over den fantastiske nyheten om ny norsk Telecom ekspansjon i Asia fundere et sekund eller to på om Telenor befinner seg i et etisk minefelt med bind for øynene.

Alternativet er jo langt mer hyggelig!




 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

39, Oslo

CEO & Managing Director, Risk Information Group (RIG Nordic & Baltic) Samfunnsengasjert leder og risikomann med sans for det skrevne ord.

Kategorier

Arkiv

hits