Dette betyr det nye Gjeldsregisteret for deg





Nordmenn tar opp flere rådyre smålån og pådrar seg mer kortgjeld. Nå skal denne gjelden registreres i det nye Gjeldsregisteret. Modellen det nye registeret skal baseres på er enda ikke klar, men mye kan tyde på at den vil ligne det allerede velfungerende svenske gjeldsregisteret. All usikret gjeld skal registreres i det nye registeret. Det vil si alle forbrukslån, samt alle kjøp gjort med kreditt eller kjøpekort

I Norge har det lenge vært slik at naboen og mannen i gata kjenner inntekten din gjennom skattelistene mens banker, finansinstitusjoner og kredittkortselskaper vet lite eller ingenting om hva du faktisk har i usikret gjeld. Det de vet ved dagens modell er det du selv velger å oppgi i møte med den enkelte bank eller kredittkortselskap.

En mangeårig debatt har nå endelig resultert at politikerne har klart å enes om opprettelse av registeret. Bakgrunnen for at dette kommer nå er nok at låneopptak i den norske befolkningen er i ferd med å bli rekordhøyt. Vi tyr stadig oftere til forbrukslån, og det er stadig flere som pådrar seg betalingsanmerkninger. Rundt 3500 gjeldssaneringssaker ble opprettet i rekordårene 2011 og 2012.

Ved at utlåneren får oversikt over all usikret gjeld, vil utlåneren bedre kunne vurdere lånesøkerens betalingsevne. Regjeringen forventer derfor at utlåner når de har tilgang til et offentlig gjeldsregister, vil ta større ansvar for å overholde frarådingsplikten, og avvise søknader om lån eller kreditt fra søkere med større gjeld enn de kan betjene.

De som skal låne ut penger vil få tilgang til registeret via et datagrensesnitt. I praksis er det en rekke selskaper som låner ut penger i form av forbrukslån, kredittkortlån, kjøpekreditt og avbetalingsavtaler. Disse vil ved det nye systemet få en langt bedre innsikt i din totale kreditteksponering. Helt konkret betyr dette at det blir vanskeligere å pådra seg unaturlig høy gjeld gjennom å kombinere flere ulike smålån.

En av de største fordelene med et slikt register vil i mine øyne være muligheten til å fange opp flere låneopptak i løpet av kort tid. Dette vil ofte være tilfellet ved id tyveri eller annen kriminell adferd. I tillegg vil registeret ha både en preventiv og en kontrollerende effekt på individer som ikke har kontroll på eget kredittopptak.

Noe av det mest spennende med innføring av registeret vil være i hvilken grad man klarer å få kontroll på din og min gjeld i sanntid. Om det blir tidsforskyvninger fra gjeld opptas til den er registrert vil registeret ikke bidra til noen betydelig effekt. Da vil både skurker og luksusfelle offere kunne fortsette leken som i dag. Fra et risikoperspektiv er gjeldsregister en gavepakke til banker og finansinstutisjoner som får en langt enklere oppgave med å kalukulere risiko.

Den fremste motstanderen av gjeldsregister ordningen i Norge er datatilsynet som mener at løsningen er et inngrep i personvernet. Datatilsynet har tidligere advart mot en slik løsning.

Jeg mener tiden er rett, og er stor fan av registeret som bringer Norge inn på samme linje som andre land i Europa. Hva mener du?

 

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

39, Oslo

CEO & Managing Director, Risk Information Group (RIG Nordic & Baltic) Samfunnsengasjert leder og risikomann med sans for det skrevne ord.

Kategorier

Arkiv

hits