10 myter om Kredittvurdering

Slik rangeres din kredittverdighet av kredittopplysningsselskapene!

Mange har spurt meg hva som skal til for å få en høy kredittrating, og hemmeligheten bak de fleste kredittmodellene er skremmende enkel.

I Norge er det nemlig slik at informasjonen som gjøres tilgjengelig for kredittopplysningsselskapene er hentet fra din siste skatteligning. Avhengig av tid på året kan denne være så mye som tjue måneder gammel. Utover denne informasjonen suppleres kredittmodellene med fersk informasjon om dine næringslivsverv og roller/eierskap i selskaper, demografiske data og ikke minst eventuelle betalingsanmerkninger. Det samlede informasjonsgrunnlaget brukes for å sette sammen en poengsum som sier noe om hvilken kredittrisiko som er forbundet med deg som person. Risiko i dette tilfellet handler om sannsynligheten for at du pådrar deg betalingsanmerkninger i løpet av de neste 12 månedene.

Din poengsum handler i all hovedsak om tre ting. Stabilitet, stabilitet og stabilitet! Har du variabel inntekt? Har du flyttet mye eller sitter med styreverv i et selskap med lav kredittrating? Da kan du risikere å få avslag. Kriteriene vektes ulikt hos kredittopplysningsselskapene, og en faktor alene vil aldri gi direkte avslag med mindre du er betalingsudyktig eller har betalingsanmerkninger.

I møte med automatiserte kredittscoremodeller er det viktig å huske at dette er modeller som er bygget basert på statistikk for å kunne håndtere majoriteten av norske betalere. De er ikke tilpasset hver og en av oss, og i enkelttilfeller kan dette innebære at modellen slår fullstendig feil.

Et godt eksempel på slike feil kan for eksempel være advokater som sitter som styremedlem i selskaper som ligger til avvikling eller advokater som er bobestyrere under en konkursbehandling. Disse kan oppleve å få avslag på søknad om kreditt ved en automatisert modell. Betyr det at de ikke er kredittverdig?

Nei, definitivt ikke. Om du får avslag ved en automatisert kredittrapport/kredittsjekk betyr det bare i praksis at du må dokumentere overfor banken, telefonselskap eller annen oppdragsgiver at du faktisk er kredittverdig. I tidligere tider måtte alle søknader behandles manuelt, men med automatiserte modeller er det langt færre som må gjennom en manuell prosess.

Vi har sett flere eksempler de siste årene på at personer som er kredittverdige går ut i media fordi de ikke har fått kreditt som følge av automatiserte modeller.

En myte når det gjelder lønn og kreditt er at en lønnsøkning slår positivt ut på din kredittverdighet, men det er ikke nødvendigvis tilfellet. I kredittmodellene er det slik at en stabil inntekt er bedre enn en betydelig økende inntekt. Det at du får mer i lønn gjør deg ikke til en bedre betaler, men det kan bidra til at du over tid klarer å betjene mer gjeld. I noen tilfeller kan en lønnsøkning slå negativt fordi en økning i kjøpekraft kan føre til økt forbruk som igjen gir økt risiko.

Er kreditt en menneskerett?? Nei, selvfølgelig ikke! Det å få innvilget en kreditt handler om tillit og har ikke en leverandør tillit til at du betaler for varen da er avslag og tilbud om kontant betaling det mest sannsynlige. Urettferdig?? Vel om du ikke plukker opp regningen da må noen andre gjøre det for deg.

10 Vanlige myter om kredittvurdering som er feil:

1. Jo høyere lønn jo mer kredittverdig er jeg

2. Lønnsøkning er positivt for min kredittscore

3. Det spiller ingen rolle for min kredittscore om jeg sitter i styret i et selskap som sliter økonomisk

4. Det å flytte har ingenting med min kredittrating å gjøre

5. Alder har lite å si for min kredittrating

6. Kredittvurdering handler kun om betalingsevne ikke om betalingsvilje

7. Kredittkjøp er en menneskerett

8. Avslag i en automatisert modell betyr at jeg ikke er kredittverdig

9. Jeg kan bli kredittverdig i automatiserte modeller selv med betalingsanmerkninger

10. Bosted har ingen betydning for min rating

 

 

 

 

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa

39, Oslo

CEO & Managing Director, Risk Information Group (RIG Nordic & Baltic) Samfunnsengasjert leder og risikomann med sans for det skrevne ord.

Kategorier

Arkiv

hits